Kunstverket transporterer meg umiddelbart tilbake i tid, et sepiafarget ekko av et travelt torg. Kunstnerens mesterverk i linjearbeidet er ubestridelig; hvert strøk, hver krysshuking bidrar til de rike detaljene. Jeg føler at jeg står rett der, og puster inn atmosfæren. Figurene i forgrunnen, en kvinne og et barn, er gjengitt med en ømhet som trekker meg inn, og tilbyr en menneskelig forbindelse til arkitekturens storhet. Det er den typen scene som føles både spesifikk og tidløs – et øyeblikk fanget med en delikat balanse mellom presisjon og følelser.