En fredelig landskapsscene utfolder seg med delikat subtilitet. Komposisjonen er balansert med en stor klynge trær som dominerer venstre og midt i forgrunnen; deres frodige løvverk er gjengitt i myke, dempede grønne og brune toner, som hvisker i den milde brisen. Blant trærne hviler to figurer på en benk, stille integrert i landskapet. En rolig elv eller dam til høyre speiler den bleke himmelen over, prikket med svake fugler. Den gamle tavernaen, delvis skjult blant trærne, står nesten sjenert i bakgrunnen, med sin bleke fasade merket med ordet «NEAT», noe som antyder et ydmykt, innbydende sted. Himmel og vann speiler hverandre i myke vasker av blått og krem, og skaper en harmonisk og beroligende fargepalett.

Kunstnerens teknikk er eksepsjonelt delikat – tynne linjer og vasker veves sammen for å danne en scene som er både naturlig og komponert, og vekker en nostalgisk følelse av et fredelig landliv fra svunnen tid. Penselstrøkene er lette; skyggene er raffinerte men uanstrengte, og formidler en emosjonell mykhet framfor dramatisk intensitet. Verket inviterer betrakteren til å stoppe opp og lytte: det milde raslingen av bladene, det fjerne kruslingen fra vannet og det hvilende selskapet til en enkel menneskelig tilstedeværelse. Den historiske konteksten antyder et rolig engelsk landskap, muligens fra 1700-tallet, som fanger et øyeblikk av fredelig tilbaketrekning og fellesskap i naturens favn.