I dette fengslende kunstverket presenterer det klippeaktige landskapet en scene med kolossale klipper og intrikate hulestrukturer, badet i en varm, jordnær palett. Teksturene av klippene er nesten håndgripelige, og viser kunstnerens mesterlighet i å skape dybde og dimensjon. Gjennom det ujevne terrenget finnes det skyggefulle figurer, som sannsynligvis reflekterer ekko av historien; de ser nesten hellige ut, noe som øker mysteriet i scenen. Over, reiser et majestetisk fjell seg, hvis kontur er myket opp av skråningene til andre tinder, mens en slående rød hest dukker opp på himmelen, og gir komposisjonen en mytisk kvalitet. Denne fascinerende blandingen av virkelighet og fantasi vekker en følelse av respekt; man kan nesten høre hviskingen fra fortiden som ekko gjennom de høye hulene.

Fargepaletten er imponerende: brente oransje og dype brune nyanser flettes sammen, og antyder den robuste ånden til jorden, mens kjøligere nyanser av blått og grått kontrasterer over. Den emosjonelle virkningen er ubestridelig: det er både reflekterende og inspirerende. Her kolliderer den rå kraften av naturen med menneskelig historie, og inviterer seerne til å utforske sine tanker om eksistens og forbindelsen til det guddommelige. Historisk sett gjenspeiler dette verket kunstnerens dype fascinasjon for både åndelige og naturlige verdener i en tid med dramatiske kulturelle endringer. Verket står som en betydelig bro mellom naturlig skjønnhet og de mytologiske temaene som Roerich var så lidenskapelig om å utforske.