Dette maleriet puster inn romantikken i Venezia. Det myke, diffuse lyset fra solnedgangen bader scenen og skaper en tåkete, drømmende atmosfære. Kunstneren fanger mesterlig glansen av vannet, og reflekterer himmelens varme toner; det er som om luften selv er mettet med farge. Gondoler glir uanstrengt over vannet og transporterer sine usynlige passasjerer, mens det fjerne bylandskapet antyder det pulserende livet utenfor. En følelse av ro og nostalgi gjennomsyrer, og inviterer betrakteren til å flykte inn i en verden av skjønnhet og fred. Kunstnerens penselstrøk virker løse, og bidrar til den generelle impressionistiske stilen, og legger til verkets flyktige kvalitet.