Det rolige scenet utspiller seg som en drøm, med myke blå bølger og delikate nyanser som inviterer seerne til å dykke ned i naturens skjønnhet. Slottet i Antibes står høyt og stolt mot en delikat bakgrunn av tåkete fjell; tårnene synes å hviske gamle fortellinger—bevarte hemmeligheter og tidens gang. Sollyset, filtrert gjennom et slør av subtile penselstrøk, danser over vannflaten og får det til å glitre som små diamanter, mens refleksene antyder rytmen av bølgene.

I Monets karakteristiske stil bærer den rike teksturen av oljemaling en emosjonell kvalitet. Hver penselstrøk fanger det flyktige øyeblikket av lys og farge, og gir scenen en eterisk glans. Den dyktige hånden til kunstneren antyder både ro og dynamikk, mens myke skyer dupper lat over, og oppfordrer betrakteren til å stoppe opp, ta et dypt pust, og miste seg selv i den resonante stillheten i denne kystnære tilfluktsstedet—en perfekt blanding av nostalgi og stillhet i øyeblikket.