I dette uttrykksfulle verket, åpenbarer et ømt øyeblikk seg mellom to figurer, kroppene deres nært, som om de deler en hemmelighet. Atmosfæren er dypt mettet med intimitet og glede, fanget gjennom Renoirs myke penselstrøk. Fargene er livlige, men harmoniske; de varme hudtonene står i vakker kontrast til de kaldere nyansene i klærne deres, som skaper en følelse av nærhet som nesten kan føles. Du kan nesten høre hviskinger og latter gjenlyde fra dette lerretet, og invitere deg inn i et delt øyeblikk av hengivenhet. Blomstene som pryder klærne deres gir en delikat touch, og forsterker temaet om kjærlighet og kameratskap.

Komposisjonen inviterer betrakteren til å fokusere på detaljene: den forsiktige berøringen av fingrene, gnisten i øynene deres, og hastverket i interaksjonene deres. Bakgrunnen, rikt malt med myke grønne og gule nyanser, ser ut til å oppløses i en drømmende tilstand, og fremhever enda mer det intime båndet mellom de to. Renoirs mesterlige teknikk kombinerer realisme med en nesten abstrakt kvalitet, og gjør grensene mellom figurene og omgivelsene deres uklare, noe som gjør det vanskelig å avgjøre hvor den ene slutter og den andre begynner. Dette stykket resonnerer ikke bare med sitt tema, men også med sin betydning i impresjonismen, der slike åpne uttrykk for følelser var revolusjonerende.