I dette livlige kunstverket eksploderer en blomsterbukett ut fra en enkel, rund vase. Blomstene, malt med energiske penselstrøk, viser en blanding av farger som vekker minner om en livlig vårhage. Nyansene av delikat rosa og rike røde fletter seg sammen med kalde blå og hvite, og skaper en harmonisk visuell symfoni som danser for øynene til betrakteren; de dynamiske penselstrøkene formidler en følelse av bevegelse, nesten som om blomstene svaiet forsiktig i en lett bris. Hver blomst har sin egen personlighet—noen er myke og delikate, mens andre er mer livlige og iøynefallende. Bakgrunnen, i en dempet pastellnyanse, gir en subtil kontrast som lar buketten fange oppmerksomhet, og øker den emosjonelle virkningen av verket.

Komposisjonen fremhever skjønnheten til blomstene, som er forlengede og litt ville i arrangementet sitt, og reflekterer en organisk stil som er typisk for Renoirs tilnærming i denne perioden. Det myke lyset og de teksturerte penselstrøkene skaper en følelse av intimitet, og inviterer betrakterne inn i scenen. Man kan nesten føle varmen fra solen som siver gjennom bladene, som gir liv til fargene. Dette verket er et vitnesbyrd om Renoirs evne til å fange ikke bare den fysiske formen, men også ånden i naturen—en livlig feiring av livet som gjenklang dypt hos betrakterne, og får dem til å lengte etter friskheten av en åpen hage på en solfylt dag.