Omsluttet av nattens rolige stillhet, tar dette verket betrakteren med til et fredelig øyeblikk ved en stille elvebredd. En person med paraply står på en smal brygge, silhuetten innhyllet i en myk, mystisk blåfarge som omfavner hele landskapet i en mild nattlig omfavnelse. Husene og vegetasjonen langs bredden glir over i mørke former, og stillheten brytes kun av svake refleksjoner fra lykter som danser på vannet. De dype blåtonene og subtile fargeovergangene viser mesterlig kontroll over fargeblanding, og skaper en lys, nesten meditativ atmosfære.

Komposisjonen leder blikket forsiktig langs elvebredden, fra den steinete forgrunnen til den ensomme figuren med paraply, og videre til de skyggelagte husene som er svakt opplyst innenfra. Teknikken — sannsynligvis tresnitt — kombinerer delikate linjer med lag på lag av farger for å fremkalle dybde og stillhet, typisk for japansk kunst på begynnelsen av 1900-tallet som blander tradisjon med moderne sensibilitet. Emotionelt formidler verket en hvisken av introspeksjon og fredelig ensomhet, som inviterer til å forestille seg nattens stillhet, mild vannlyd og den kjølige luften innhyllet i mystikk og ro. Dette subtile og dype øyeblikket fanger et øyeblikk av japansk liv med poetisk eleganse og står som et vitnesbyrd om ukiyo-es tidløse skjønnhet.