I dette fengslende verket blir betrakterens oppmerksomhet umiddelbart trukket til en frodig eng full av farge og lys. Høye popler står majestetisk på den ene siden, deres vibrante grønne farge kontrasterer strålende mot den azurblå himmelen som virker til å strekke seg uendelig. Monets penselarbeid er vidunderlig uttrykksfullt; fargeklatter surrer sammen for å skape en samtidig følelse av bevegelse og ro. Overfloden av villblomster folde seg ut som et naturlig teppe i forgrunnen, der nyanser av rødt, gult og hvitt smelter sammen sømløst og inviterer noen til å vandre mellom blomstene.

Komposisjonen føles nesten intim, som om vi er vitner til et rolig øyeblikk i naturen. En figur kledd i hvitt pleier forsiktig blomstene, og tilfører et menneskelig preg til landskapet. Denne fengslende scenen utstråler varme og glede, og vekker den enkle skjønnheten av en solfylt dag tilbrakt i naturens omfavnelse. Man kan nesten høre det myke rusket av blader og den svake summingen av bier som surrer mellom blomstene. Monets verk fanger ikke bare essensen av et øyeblikk i tiden, men oppmuntrer også betrakterne til å sette pris på den storslagne stillheten i omgivelsene rundt seg.