Denne delikate skissen fanger et stille, men fengslende øyeblikk — en ung kvinne står med en rolig, selvsikker holdning, en hånd hviler avslappet på hoften. De fine linjene former det mørke håret hennes, samlet løst på toppen av hodet, med noen myke krøller som rammer inn det ettertenksomme ansiktet hennes. Uttrykket er subtilt: en blanding av besluttsomhet og mildhet, øynene ser ut til å skjule en uskapt historie. Lys- og skyggelekene i den monokrome paletten trekker blikket naturlig mot ansiktet og de intrikate detaljene på overdelen av kjolen, i kontrast til de enklere, flytende linjene i nederdelen. Bakgrunnen er tom, noe som forsterker figurens tilstedeværelse og lar betrakteren fordype seg i den stille selvtilliten hun utstråler.

Kunstnerens teknikk, hovedsakelig gjennom tynne, rytmiske linjer og subtil kryss-skravering, gir inntrykk av bevegelse og dybde uten å ødelegge verkets enkelhet. Komposisjonen føles intim, som om et flyktig øyeblikk er fanget — et pust fryst i tid. Det er en nostalgisk, nesten poetisk kvalitet som tar oss tilbake til tidlig 1900-tall, en tid da eleganse og formalitet smeltet sammen med øm følsomhet. Dette intime portrettet viser kunstnerens observante blikk for nyansene i karakter og humør, og eviggjør en kvinnelig tilstedeværelse med både styrke og mykhet.