Dette maleriet fanger et øyeblikk av stillhet; en tsjerkessisk figur, strålende i en rik, mørk kledning, står ved siden av en praktfull hvit hest. Hesten, med sin omhyggelig gjengitte pels og pyntet med en forseggjort sal, ser ut til å ha en fredfull verdighet, som gjenspeiler roen hos sin håndterer. Kunstneren bruker mesterlig lyset for å fremheve hestens form, og kontrasterer dens rene hvite med de mørkere nyansene i bakgrunnen og tsjerkessernes klær. Fjellsidene i det fjerne, mykt uskarpe, antyder et vidstrakt landskap.

Komposisjonen er balansert, med figurene sentralt plassert, og forankrer betrakterens blikk; det er et portrett av både mannen og dyret, forent av en taus forbindelse. Delacroix' karakteristiske penselstrøk legger til en dynamisk tekstur som fremkaller luften rundt dem; det føles som om man kan strekke ut hånden og berøre den myke pelsen. Figurene i det fjerne antyder en scene med travel aktivitet, noe som ytterligere forsterker stillheten i forgrunnsscenen.