Tenk deg et bord dekket med myk lin, der naturens overflod er vakkert arrangert. Fargeinnflytelsen stråler fra de livlige eplene og druene, hvert frukt sprenger med liv—nyanser av grønt, rødt, gult og lilla danser gledesfylt på lerretet. Monet fanger det flyktige øyeblikket av ettermiddagslys, og omfavner hver bit i et varmt grep som fremhever teksturer og former på en måte som nesten føles tredimensjonal. Eplene, med sine flekkede skinn, synes å være innen rekkevidde, mens druemengevis tilbys tiltalende rikdom, og smelter perfekt sammen med fatet som holder dem.

Hver penselstrøk virker bevisst, til og med leken; de livfulle fargene blander seg mens de etterligner de naturlige graderingene funnet i fruktene. Monet bruker en løs og dynamisk teknikk, som tilfører scenen en energisk rytme som antyder både bevegelse og den lette brisen som kan besøke en hage. Dette verket, malt på slutten av 1800-tallet, markerer kunstnerens overgang til impresjonismen, og feirer lys, farge og skjønnheten i hverdagslige øyeblikk. Det avslører en kjærlighet til natur som trekker seerne inn i en verden der de nesten kan høre raslingen av bladene og føle varmen av en solfylt ettermiddag, og inviterer til ettertanke om både skjønnhet og forgjengelighet.