Scenen fanget i dette kunstverket inviterer betrakteren til en imponerende sti omgitt av en levende utstilling av blomster, hver representert med bemerkelsesverdig oppmerksomhet på lys og farge. Stien krummer seg mykt gjennom en frodig hage, hvor fargerike blomster danser i den milde brisen, mens flekkete sollys skaper en varm gyllen glød som kler scenen i en rolig, drømmende kvalitet. Det er som om man kan gå inn i rammen og føle den milde berøringen av naturen rundt seg – forviklinger over hodet og blomster som om hvisker hemmeligheter om skjønnhet og fred.

Med en komposisjon som dyktig leder blikket langs den snoede stien, har kunstneren dyktig brukt overlagte penselstrøk som gir både dybde og tekstur til scenen. Fra forgrunnen til bakgrunnen skifter fargene fra rike lilla og livlige røde til delikate hvite og friske grønne, som skaper en harmonisk balanse som vekker følelser av fred og glede. Denne livlige paletten, så karakteristisk for impresjonistisk teknikk, gir liv til hvert penselstrøk; betrakteren kan nesten høre raslingen av blader og den myke kvitre av fugler, noe som forsterker den følelsesmessige virkningen av opplevelsen. Ved å påkalle en så perfekt flyktig skjønnhet, fanger verket ikke bare essensen av et øyeblikk i tiden, men resonnerer også med lengselen etter å knytte seg til naturen, noe som gjør det til et betydelig stykke i impresjonismens historie.