I dette fortryllende kunstverket kan man ikke unngå å bli fascinert av den myke scenen som utspiller seg i en frodig hage. En kvinne, viklet inn i en flytende blå kjole, sitter på gresset, dypt opptatt av sitt delikate broderi; profilen hennes er mykt belyst av naturlig lys. Ved siden av henne er et lite barn med uordentlig blondt hår dypt opptatt av et leketøy, og gir en følelse av uskyld og lekenhet. Den omgivende floraen eksploderer av farger—vibrerende rosa og røde nyanser blandes med frodig grønt, noe som skaper en slående kontrast til figurene i forgrunnen. Blomstene ser nesten ut til å danse i lyset; deres mange nyanser injiserer essensen av våren i atmosfæren.

Monet bruker dyktig løse penselstrøk, og tillater en impresjonistisk framstilling som formidler ikke bare formene, men også essensen av øyeblikket—en flyktig interaksjon mellom mor og barn, innrammet av naturens vibrante puls. Dette maleriet er mer enn bare et portrett; det er et visuelt sonett til det hjemlige ro og gleden av å være mamma, rammet inn av skjønnheten i hagen. Man føler umiddelbart en følelsesmessig tilknytning, som om man blir transportert tilbake til den stille dagen i Argenteuil—en harmoni av liv fanget i farge og lys.