Scenen utfolder seg i en stille stillhet, et vinterlandskap kledd i den milde omfavnelsen av en blek sol. Kunstneren har fanget den eteriske skjønnheten i en frostig dag, der luften ser ut til å glitre med et indre lys. Et islag strekker seg over forgrunnen og reflekterer himmelens dempede nyanser. En gruppe figurer, kanskje jegere, er samlet, deres former silhuetter mot solens lysende bakgrunn.

Komposisjonen trekker blikket mot midten, der figurene er samlet, og skaper en følelse av fortelling og aktivitet. Penselstrøkene er delikate og fanger teksturene i det frosne landskapet – de grove kantene på de snødekte steinene, isens glatte utstrekning og det myke, diffuse lyset som bader scenen. Fargepaletten er dempet, dominert av subtile variasjoner av hvitt, grått og blått, som fremkaller en følelse av kulde og ro. Det er et øyeblikk frosset i tid, et øyeblikksbilde av vinterens stille majestet, som nesten får meg til å føle vinden bite i kinnene.