Thomas Cole

Thomas Cole, en sentral skikkelse i amerikansk kunst, feires som grunnleggeren av Hudson River-skolen, nasjonens første store kunstbevegelse. Født i Lancashire, England, i 1801, immigrerte Cole med familien til USA i 1818. Han arbeidet først som gravør og var i stor grad selvlært som maler, og finpusset ferdighetene sine ved å studere andres verker og gå på Pennsylvania Academy of the Fine Arts. I 1825 tok livet hans en avgjørende vending da landskapsmaleriene hans, utstilt i et butikkvindu i New York, fanget oppmerksomheten til de innflytelsesrike kunstnerne John Trumbull og Asher B. Durand. Deres beskyttelse lanserte karrieren hans, og gjorde det mulig for ham å flytte til Catskill, New York, et sted som skulle bli synonymt med hans kunst og liv.

Fra sitt hjem i Catskill dro Cole ofte på ekspedisjoner inn i den omkringliggende villmarken, inkludert Catskill- og Adirondack-fjellene. Han laget detaljerte blyantskisser på stedet, som han senere forvandlet til episke atelierkomposisjoner. Coles tilnærming var todelt: han kunne gjengi direkte, faktiske representasjoner av naturen med omhyggelig detaljrikdom, men han var også en mester i det sublime, og skapte grandiose, imaginære utsikter gjennomsyret av dramatisk lys og skygge. Han trodde at det amerikanske landskapet var en unik manifestasjon av Guds skaperverk, et 'nytt Eden' uberørt av korrupsjonen fra industrialiseringen han hadde vært vitne til i England. I maleriene hans får den enorme, utemmede villmarken ofte de menneskelige figurene til å virke små, og understreker naturens overveldende majestet og kraft.

Coles kunstneriske filosofi var dypt sammenvevd med romantiske og åndelige idealer, som han formulerte i sitt "Essay on American Scenery" fra 1836. Han så den amerikanske villmarken ikke bare som en kilde til estetisk skjønnhet, men også som et kar for moralsk og religiøs instruksjon. Dette perspektivet er tydelig i hans mesterlige landskapsmaleri, *Utsikt fra Mount Holyoke, Northampton, Massachusetts, etter et tordenvær—The Oxbow* (1836), som kontrasterer den stormfulle, utemmede villmarken med det fredelige, kultiverte landskapet, og reflekterer over Amerikas fremtidige vei. Han bekymret seg for at den nådeløse fremmarsjen av industrialisme og ekspansjon vestover ville ødelegge selve villmarken han æret, en spenning som gir liv til hans mest kraftfulle verker.

I sin streben etter å heve landskapsmaleriet til nivået av historiemaleri, foretok Cole to omfattende reiser til Europa (1829–32 og 1841–42), hvor han studerte de gamle mestrene i England og Italia. Disse reisene inspirerte ham til å skape ambisiøse allegoriske serier. Den mest berømte, *Imperienes gang* (1836), er et femdelt epos som sporer en fiktiv sivilisasjons oppgang og fall, og fungerer som en advarende fortelling om farene ved uhemmet ambisjon og imperialistisk forfall. En annen betydningsfull serie, *Livets reise* (1842), skildrer de fire stadiene av menneskelig eksistens gjennom metaforen om en elvereise, og reflekterer hans dypere religiøse overbevisninger. Disse seriene sementerte hans rykte som en maler av dype ideer.

I sine senere år ble Coles tro dypere, og han sluttet seg til den episkopale kirken. Han tok Frederic Edwin Church som sin eneste formelle elev, som skulle bli en ledende skikkelse i den andre generasjonen av Hudson River-skolen, og dermed sikre fortsettelsen av Coles arv. Cole begynte arbeidet med en annen religiøs serie, *Korset og verden*, men den ble uferdig ved hans brå død av lungehinnebetennelse i 1848 i en alder av førtisju år. Asher B. Durands minnemaleri, *Åndsfrender* (1849), skildrer gripende Cole sammen med poeten William Cullen Bryant i Catskills, en varig hyllest til kunstneren som først lærte amerikanerne å se den guddommelige storheten i sitt eget landskap. Thomas Cole gjorde mer enn bare å male landskap; han smidde en nasjonal kunstnerisk visjon og definerte amerikanernes forhold til naturen for kommende generasjoner.