Paul Désiré Trouillebert

Paul Désiré Trouillebert (1829 – 28. juni 1900) var en anerkjent fransk maler tilknyttet Barbizon-skolen, hvis mangesidige karriere omfattet portretter, sjangermalerier, landskap, stilleben og orientalistiske temaer. Født i Paris, startet Trouillebert sin kunstneriske reise under veiledning av Ernest Hébert og Charles Jalabert, begge respekterte akademikere. Selv om lærerne hans innpodet ham en polert akademisk stil, førte Trouilleberts kunstneriske tilbøyeligheter ham til slutt mot en mer uttrykksfull og individuell vei, spesielt i hans berømte landskapsmalerier som ga gjenklang med, men likevel forble distinkte fra, verkene til Jean-Baptiste-Camille Corot.

Trouillebert gjorde sin offisielle entré i Paris' kunstverden med sin debut på Salongen i 1865, hvor han stilte ut 'Portrett av Mlle A…'. I flere år, fra 1865 til 1872, forble portretter hans viktigste bidrag til den prestisjetunge Salongen, et strategisk valg ettersom denne sjangeren generelt ble godt mottatt og mindre sannsynlig ville utfordre konservative smaker. Men i løpet av 1860-årene begynte hans kunstneriske fokus å dreie seg avgjørende mot landskapsmaleri. Denne endringen kulminerte med utstillingen av 'Au Bois Rossignolet' på Salongen i 1869, et landskap som høstet kritikerros og markerte hans økende engasjement for å fange naturens nyanser. Påvirket av Corot og Barbizon-tradisjonen, omfavnet han maling *en plein-air*, fordypet seg i direkte observasjon av det franske landskapet, spesielt elvelandskapene og skogsscenene, ofte gjennomsyret av en myk, lyrisk kvalitet.

Sammenligningen med Corot ble et definerende, og noen ganger komplekst, aspekt ved Trouilleberts karriere. Landskapene hans bar en så slående likhet med Corots senere manér at de noen ganger ble forvekslet med den eldre mesterens verk. Denne likheten førte til en beryktet hendelse der et av Trouilleberts malerier, med en forfalsket Corot-signatur, ble solgt til Alexandre Dumas' sønn. Den påfølgende rettssaken, selv om den fremhevet problemet med forfalskning, ga også Trouillebert en utilsiktet berømmelse. Kritikerne på den tiden var tidvis harde, og noen avfeide arbeidet hans som ren imitasjon. Men selv om Corots innflytelse er ubestridelig, besitter Trouilleberts landskap sin egen distinkte karakter, tonalitet og en følsom håndtering av lys som skiller dem ut.

Til tross for den sterke tilknytningen til landskapsmaleri og sammenligningene med Corot, begrenset Trouillebert seg aldri til én enkelt sjanger. Han var en allsidig kunstner som demonstrerte betydelig dyktighet i portrettmaleri gjennom hele karrieren, så vel som i stilleben og nakenstudier. Hans utflukter til orientalistiske temaer resulterte i bemerkelsesverdige verk som 'Haremskvinnen' (Servante du harem) og 'Orientalen' (L’Orientale), som viste hans evne til å tilpasse stilen sin til ulike emner. Hans nakenmaleri, 'De badende' (Les Baigneuses), ble spesielt godt mottatt på Paris-salongen i 1884, året han sist stilte ut der med 'Gåsevokteren' (La Gardeuse d’Oies). Han reiste mye i franske regioner som Bretagne, Sarthe og langs Loire og Seinen, og malte ofte fra atelierbåten sin, og fanget scener med fiskere og rolige elvebredder.

Trouilleberts stil kjennetegnes av en lett, nesten dunaktig penselføring og en mesterlig evne til å gjengi de subtile lyseffektene i landskapet, spesielt ved daggry eller skumring. Hans løst malte landskap, med fokus på atmosfæriske forhold som lys og regn, blir av noen sett på som forløpere til aspekter ved impresjonistbevegelsen. Samtidige kritikere roste hans evne til å gjengi naturen med et "poetisk preg som gir et inntrykk av sjelden sannhet". Édouard-Joseph, i sin 'Dictionnaire Biographique des Artistes Contemporains', hyllet Trouillebert som "en komplett maler", og fremhevet hans dyktighet i alle sjangere og hevdet at hans betydelige oeuvre "bevarer en egen tonalitet, en ubestridelig originalitet og en sterk personlighet som skiller den fra Corot". Verkene hans finnes i en rekke prestisjetunge museumssamlinger over hele verden, inkludert Musée d'Orsay, Metropolitan Museum of Art og Eremitasjen.

Paul Désiré Trouillebert døde i Paris 28. juni 1900. Selv om navnet hans ofte ble knyttet til Corot, noen ganger til hans ulempe, lever arven hans videre som en talentfull og allsidig kunstner som ga betydelige bidrag til fransk kunst på 1800-tallet. Han videreførte Barbizon-skolens tradisjoner med suksess, samtidig som han utforsket nye uttrykksformer som antydet det utviklende kunstneriske landskapet. Mer enn bare en etterfølger av Corot, var Trouillebert en kunstner med betydelig originalitet, hvis mangfoldige verk fortjener anerkjennelse for sin iboende kvalitet og distinkte visjon.