Dette uttrykksfulle landskapsmaleriet fanger det skjøre øyeblikket av to figurer som samler ved ved vannkanten, innhyllet blant en tett klynge trær. Kunstnerens penselstrøk er flytende, men presise; de former løvverket til myke, strukturerte former og skaper en naturlig, rolig atmosfære. Lyset filtreres gjennom trekronene og sprer seg over vegetasjonen og figurene med myke høydepunkter som gir scenen liv uten harde kontraster. Paletten er rik på naturlige grønne og jordnære brune toner, ispedd dempede blå og grå nyanser fra himmelen og det fjerne vannet, som framkaller en fuktig, kanskje sen sommerdag.

Komposisjonsmessig leder scenen blikket naturlig fra den gresskledde skråningen opp mot gruppen av figurer, som er avgrenset av majestetiske trestammer som forankrer billedflaten. Himmelens energi med skyer og et snev av blått står i kontrast til forgrunnen som er rolig og nesten intim. Den emosjonelle virkningen ligger i denne stille samklangen mellom menneske og natur—en følelse av ydmykt arbeid og fredelig ensomhet i den naturlige verdens storhet. Historisk speiler maleriet 1800-tallets pastorale følsomhet, og behandler temaer som landlig liv og enkel arbeids edle verdi, med impresjonistiske trekk som feirer flyktige øyeblikk fanget i naturlig lys.