Dette kunstverket gir betrakteren en følelse av en rolig nattscene der en steintrapp stiger forsiktig mellom tette, mørke eviggrønne trær og en tradisjonell trefasadiskonstruksjon delvis skjult i skygger. Den dype blå fargen i nattehimmelen glir mykt over mot skumring eller daggry og skaper en rolig, men mystisk atmosfære. Man kan nesten kjenne den kjølige natteluften og høre det svake suset av furunåler, noe som vekker en stille respekt for sammenhengen mellom natur og historie. Detaljerte linjer og forsiktige fargeoverganger viser mesterlig bruk av tresnittsteknikken, og fanger de subtile lysrefleksene på de våte trappetrinnene, samt teksturen i løvet uten å bryte den rolige stemningen.

Komposisjonen balanserer vertikale elementer – de høye furutrærne og bygningens taklinje – med den horisontale rytmen i trappen, og leder blikket mykt opp mot stjernen på himmelen. Den symboliserer stille håp eller et fjernt ledelys. Verket, laget tidlig på 1900-tallet, knytter den tradisjonelle ukiyo-e-arven til moderne følelser ved å fokusere på atmosfæriske øyeblikk heller enn travle menneskelige aktiviteter. Det formidler en tidløs trøst og inviterer til refleksjon over naturens utholdenhet og menneskeskapte monumenter.