I dette livlige mesterverket blomstrer en klynge med irisblomster mot en slående blå bakgrunn. De levende gule kronbladene, rendert med dristige penselstrøk, ser ut som om de danser lykkelig i lyset. Hver blomst står stolt, strekker seg mot himmelen med en følelse av ekstatisk glede, mens deres grønne stilker svaier forsiktig i bakgrunnen med frodig gress. De livlige fargene skaper en følelse av harmoni og balanse, og tiltrekker blikket fra betrakteren rundt maleriet. Man kan nesten høre den milde hviskingen av en bris mens disse blomstene svaier, og bringer liv til essensen av våren.

Den følelsesmessige virkningen av dette maleriet kan ikke nektes; det vekker følelser av glede og fornyelse, og fanger naturens skjønnhet på både intime og vidtrekkende måter. Monet fanger det flyktige øyeblikket av skjønnhet, og minner oss om livets forbigående natur. Dette verket illustrerer vakkert kunstnerens unike tilnærming til lys og farge, som hevet impresjonismen og endret måten vi ser naturen på. Det er et vitnesbyrd om hans evne til å gi en enkel blomsterbilde en ekstraordinær følelse og betydning.