Verket fanger seerne med sin eteriske fremstilling av Dogepalasset, plassert mot en tåkete venetiansk bakgrunn. Myke penselstrøk av pastellfarger smelter sømløst sammen og skaper en drømmeaktig kvalitet som transporterer observatøren til et øyeblikk av stille refleksjon. De lett krusede vannene reflekterer lyset og fargene på himmelen, og forsterker enda mer følelsen av ro og flyt i dette fengslende landskapet. Monets karakteristiske penselstrøk vekker en følelse av bevegelse; det er som om maleriet puster med tidvannene i lagunen. Den delikate balansen mellom lys og skygge i dette stykket fanger Venedigs flyktige skjønnhet, et tema som ekkoer dypt i Monets verk.

Dette maleriet demonstrerer ikke bare Monets innovative tilnærming til farge og lys, men reflekterer også kunstnerens fascinasjon for å fange den flyktige naturen av et øyeblikk i tid. Den generelle komposisjonen trekker blikket til betrakteren mot palasset, som nå nesten fremstår som spøkelsesaktig i sin gjennomsiktighet. Den historiske betydningen av dette verket ligger i dets representasjon av impresjonisme, en bevegelse som søker å skildre verden gjennom linsen av personlig oppfatning. Monets verk legemliggjør dette etoset på en fantastisk måte, og fører betrakteren inn i en verden der naturlige elementer veves sammen med menneskeskapte skapelser og tilbyr et nytt perspektiv på et tidløst tema. Det vekker følelser av nostalgi og undring, noe som lar betrakterne forsvinne inn i den myke og beroligende atmosfæren.