Konstantin Gorbatov

Konstantin Ivanovitsj Gorbatov (1876-1945) var en fremstående russisk postimpresjonistisk maler, feiret for sine lyriske landskap som fanget både den nostalgiske sjarmen fra det gamle Russland og den solfylte skjønnheten i Italia. Født i Stavropol ved Volga-elven, begynte Gorbatovs kunstneriske reise ikke med maleri, men med arkitektur. Etter å ha studert bygningsteknikk i Riga, flyttet han til St. Petersburg i 1904, hvor han først ble innskrevet ved Baron Stieglitz' sentralskole for teknisk tegning og deretter ved arkitekturavdelingen ved Det keiserlige kunstakademiet. Et år senere fant han sitt sanne kall, og byttet til maleravdelingen for å studere under de anerkjente landskapsmalerne Nikolaj Dubovskoj og Aleksandr Kiseljov. Denne arkitektoniske bakgrunnen ga ham en sterk følelse av komposisjon, som skulle bli et kjennetegn på hans harmoniske bylandskaper.

Gorbatovs tidlige karriere var preget av en unik fusjon av den realistiske tradisjonen til Peredvizjniki (Vandrerne) med den gryende innflytelsen fra impresjonismen. Han fikk anerkjennelse for sine skildringer av russisk provinsliv, og malte gamle byer som Pskov og Novgorod med en romantisk, nesten ærbødig atmosfære. Talentet hans ble raskt anerkjent; i 1910 vant han en pris for «Fiskemarkedet ved Pskov-elven». Et år senere ble han tildelt tittelen «Kunstner» og mottok en gullmedalje på en internasjonal utstilling i München for sitt historiske lerret «De har nådd kysten». Denne suksessen ga ham et stipend for en avgjørende reise til Europa i 1912, som skulle endre kursen for hans kunstneriske stil dypt.

Etter invitasjon fra forfatteren Maksim Gorkij reiste Gorbatov til Italia og besøkte Roma og øya Capri. Det strålende middelhavslyset var en åpenbaring som forvandlet paletten og teknikken hans. Han omfavnet lysere, mer levende farger og tok i bruk den løsere, brutte penselføringen som er karakteristisk for postimpresjonismen. Lerretene hans ble mer dekorative og optimistiske, fylt med varmen og gløden fra den italienske kysten. Denne nye stilen var et perfekt redskap for det han kalte kunstens formål: en «feiring». Omveltningene under den russiske revolusjonen i 1917 førte imidlertid til at han forlot hjemlandet permanent i 1922. Han vendte tilbake til sitt elskede Italia, bosatte seg først på Capri og senere i Venezia, hvor han produserte noen av sine mest gledesfylte og kommersielt vellykkede verk.

I 1926 flyttet Gorbatov til Berlin, som da var et pulserende knutepunkt for det russiske emigrantmiljøet. Han ble raskt en etablert og respektert skikkelse i en kunstnerisk krets som inkluderte Leonid Pasternak og Ivan Mjasojedov. Han stilte ut verkene sine bredt over hele Europa og Amerika, og fortsatte å male sine solfylte italienske utsikter samtidig som han gjenskapte nostalgiske scener fra Russland helt fra minnet. Disse forestilte russiske landskapene var ofte gjennomsyret av det samme middelhavslyset, og skapte en unik syntese av fortiden og nåtiden hans. Hans mesterverk fra 1913, «Den usynlige byen Kitezj», som hentet inspirasjon fra russisk folklore, er et fremragende eksempel på hans evne til å blande myte, minne og en moderne, levende følsomhet.

De siste årene av Gorbatovs liv var preget av motgang. Naziregimets fremvekst i Tyskland førte til et fiendtlig kulturelt miljø, og etterspørselen etter hans lyriske malestil avtok. Som sovjetisk statsborger i eksil ble han nektet å forlate landet under andre verdenskrig. Isolert og fattig utholdt han og kona krigsårene i Berlin. Gorbatov døde 24. mai 1945, bare uker etter de alliertes seier. Tragisk nok tok hans sørgende kone, Elena, sitt eget liv kort tid etter. I en siste handling av hengivenhet til hjemlandet, testamenterte Gorbatov hele sin gjenværende samling av verk til Kunstakademiet i Leningrad. Etter tiår med glemsel i Sovjetunionen på grunn av sin emigrantstatus, har arven hans siden blitt rettmessig gjenopprettet, og han feires nå som en nøkkelfigur i russisk kunst i utlandet, husket for sin mesterlige evne til å formidle livet ikke som det var, men som det kunne vært – en verden badet i evig solskinn og harmoni.