I denne fengslende scenen beveger den sentrale figuren seg — en danser iført lette, flytende klær — seg grasiøst og fanger all oppmerksomhet med sin livfulle positur. Rundt henne sitter en gruppe menn kledd i rike, tradisjonelle klær fra Midtøsten, avslappede, men oppslukt av forestillingen. Rommet er et rustikt, noe dunkelt interiør, opplyst av mykt lys som filtreres gjennom buene og fremhever støvete vegger dekorert med våpen og skygger.

Kunstnerens dyktighet vises i den følsomme balansen mellom levende farger og jordtoner, med detaljer som skildrer de intrikate tekstilene og publikums uttrykksfulle ansikter. Komposisjonen leder på en intelligent måte betrakterens blikk mot danseren, hvis glans kontrasterer mot det dunkle bakteppet, og skaper en sanselig og mystisk stemning. Verket inviterer til å forestille seg musikkens rytme og dansens narrative sjarm, og fanger ikke bare en kulturell seremoni, men også den intime følelsesmessige utvekslingen mellom utøver og publikum. Verket er forankret i 1800-tallets orientalistiske maleri, og gjenspeiler tidens fascinasjon for eksotisme og teater, samtidig som det hyller teknisk finesse og dramatisk fortelling.