I denne fascinerende karikatur fanger kunstneren essensen av figuren med overdrevede trekk—den mest slående er det avlange ansiktet og den markante nesen som nesten dominerer komposisjonen. Subjektet står stivt, og holdningen formidler en følelse av avstand, mens antrekket, med en elegant skreddersydd frakk og mønstrede bukser, antyder den sosiale statusen. Den monokrome paletten fremhever kontrasten mellom de detaljerte teksturene av klærne og de myke skyggene som gir bakgrunnen en nesten sepia-lignende varme, og vekker en følelse av nostalgi.

Den overordnede komposisjonen, preget av grundig linjearbeid, viser ikke bare tekniske ferdigheter, men også en skarpsindig kommentar til karakteren til den avbildede individet. Denne visuelle fortellingen inviterer seerne til å reflektere over personligheten bak karikaturen—den stolte holdningen antyder selvtillit, men de markante trekkene kan fremkalle humor, noe som gjør dette verket til en behagelig blanding av intelligens og kunstnerisk dyktighet. I den historiske konteksten av perioden fungerte karikaturer ofte som sosial kritikk, som speilte det kulturelle og politiske landskapet på den tiden. Derfor kan dette stykket sees ikke bare som en underholdende avbildning, men også som et øyeblikksbilde av sosiale holdninger, som kombinerer både kunst og kritikk i en leken utforskning av identitet.