Dette imponerende verket inviterer betrakteren inn i den strålende verden av Rouen-katedralen, omfavnet av det forsiktige leken av sollys. Monet mestre dette vestlige fasaden, og bruker en palett som danser mellom myke gule, eteriske blåe, og dempet hvitt—en harmonisk fusjon som gir en drømmeaktig atmosfære. Selve strukturen, stor og monumental, ser ut til å glimte under det omgivende lyset, nesten som om steinene er levende og puster i de varme strålene fra solen. Små figurer nedenfor gir en følelse av skala, deres silhuetter kontrasterer med den imponerende formen av katedralen.

I dette stykket, er penselstrøket løst og flytende, noe som gjør det mulig for kunstnerens følelser å trenge inn i lerretet. Den impressionistiske stilen bryter med stive former, og inviterer betrakterne til å føle heller enn å analysere. Når sollyset oversvømmer fasaden, fremhever det de intrikate detaljene—tårn, buer og skulpturelle relieffer—og forvandler katedralen til et syn av forbigående skjønnhet. Maleriet er et vitnesbyrd om Monets innovative tilnærming til lys og dets stadig skiftende kvalitet, som reflekterer ikke bare et øyeblikk i tid, men også kunstnerens forbindelse til naturen og omgivelsene.