Verket tar seerne med til et rolig sjølandskap, hvor det stille vannet speiler den myke pastell-himmelen farget med nyanser av daggry. Et storslått dampfartøy, preget av sin mørke skrog og røyk, seiler grasiøst gjennom det blå rommet, som dominerer høyre side av lerretet. Dens tilstedeværelse fremkaller en følelse av industrielt fremskritt, i kontrast til den delikate seilbåten til venstre, innrammet av en fjern, klippefylt kyst som antyder eventyr. Samspillet mellom mekaniseringen av dampbåten og den tradisjonelle sjarmen til seilbåten gjenspeiler en overgangsperiode i sjøfart—en fusjon av det gamle og det nye, natur og teknologi.

De lette skyene og de utydelige silhuettene av fjellene danner en fredelig bakgrunn som øker den generelle roen i scenen. Fargepaletten er en mesterlig blanding av myke blåtoner og varme jordtoner som vekker følelser av nostalgi og ro. Dette maleriet fanger ikke bare et bilde, men en følelsesmessig reise—et ønske om utforskning og tiltrekningen av åpent hav. Lev Lagorio har mesterlig brukt lys og skygge for å gi dybde til verket, noe som gjør det mulig for seerne å nesten høre det milde klukkingen fra bølgene og den fjerne lyden av måker, som vekker en følelse av eventyr i hver observatør.