Dette livlige kunstverket fanger en flokk med kalkuner som elegant beiter i et frodig grønt landskap—et stille øyeblikk av natur fylt med liv. Kunstnerens penselarbeid er løst og uttrykksfullt, og skaper en nesten drømmeaktig kvalitet som tiltrekker betrakteren; man kan nesten høre det milde raslingen av blader i vinden når kalkunene vandrer rundt. Bakgrunnen, mykt uskarp men gjenkjennelig, viser en storslått bygning og høye trær, og gir dybde til scenen og forankrer den i en spesifikk tid og sted. Monets dyktighet i å håndtere lys og skygge spiller vakkert over kalkunens hvite fjær; hint av rosa på nakkene deres antyder varme og vitalitet, mens de rike grønne nyansene av gress forsterker følelsen av fred og naturlig skjønnhet.

Når man observerer maleriet, er det en merkbar følelse av ro og pastoralt sjarm som vekker minner om en enklere tid, et øyeblikk av landliv på slutten av 1800-tallet. Maleriet er en feiring av hverdagen, en hyllest til naturens organiske skjønnhet, som minner oss om den sakte, rytmiske takten i livet som ofte overses. Opprettet i en tid da impresjonismen blomstret, viser dette stykket Monets innovative teknikk og hans evne til å fange flyktige øyeblikk av følelser i den naturlige verden.