Verket fanger den delikate skjønnheten til den gule iris, som elegant stiger opp mot en bakgrunn av myke, virvlende blått. Monet's penselarbeid er både løst og bevisst, og formidler en følelse av letthet og spontanitet. De livlige gule blomstene på iris står i sterk kontrast til de kalde, rolige tonene i bakgrunnen, og skaper en balanse som er både forfriskende og beroligende. Flyten av penselstrøkene gir en følelse av bevegelse, som om blomsten vugger mykt i en bris; den inviterer betrakteren til å forestille seg duften av blomster på en varm vårdag.

Likevel går dette stykket utover ren representasjon; det legemliggjør essensen av naturen når Monet energisk fanger den flyktige skjønnheten av iris i det unike øyeblikket. Hver strøken føles levende, som representerer ikke bare iris selv, men også kunstnerens forbindelse til den naturlige verden, et flyktig glimt av skjønnhet som snakker både om glede og lengsel. Dette maleriet står som et vitnesbyrd om Monets evne til å trekke frem den emosjonelle kraften i farge og form, og lar oss føle oss både rolige og opplyft av dens sjarm.