Carl Larsson

Carl Olof Larsson (28. mai 1853 – 22. januar 1919) var en fremtredende svensk maler og interiørdesigner, feiret som en nøkkelrepresentant for Arts and Crafts-bevegelsen. Født i Gamla Stan, Stockholm, i ekstrem fattigdom, var Larssons tidlige liv preget av motgang. Faren hans, en løsarbeider, var ofte fraværende eller voldelig, mens moren jobbet utrettelig som vaskekone for å forsørge familien. Til tross for disse dystre omstendighetene, kom Larssons kunstneriske talent tidlig til syne. Tretten år gammel, oppmuntret av en lærer ved fattigskolen, søkte han seg til Kungliga Svenska Konstakademien og ble tatt opp. Han følte seg i begynnelsen sosialt underlegen og sjenert, men Larsson fikk gradvis selvtillit, ble en sentral skikkelse i studentlivet og vant sin første medalje for nakenmodelltegning. I denne perioden begynte han også å jobbe som karikaturtegner og grafiker for å hjelpe foreldrene økonomisk.

Etter eksamen fra Akademiet jobbet Larsson som illustratør for bøker, magasiner og aviser. I 1877 flyttet han til Paris i håp om å etablere seg som kunstner. Disse årene var imidlertid preget av frustrasjon og mangel på suksess. Larsson unngikk bevisst den fremvoksende franske impresjonistbevegelsen, og foretrakk å omgås andre svenske kunstnere. Etter å ha tilbrakt to somre i Barbizon, et fristed for friluftsmalere, flyttet han i 1882 til Grez-sur-Loing, en skandinavisk kunstnerkoloni utenfor Paris. Denne flyttingen viste seg å være et avgjørende vendepunkt i hans liv og karriere. Det var i Grez han møtte kunstneren Karin Bergöö, som snart skulle bli hans kone. Der gikk Larsson også over fra oljemaleri til akvarell, et medium der han skulle skape noen av sine viktigste og mest definerende verk, noe som markerte en betydelig endring i hans kunstneriske stil og tilnærming.

Carl og Karin Bergöö giftet seg i 1883 og fikk etter hvert åtte barn (Suzanne, Ulf, Pontus, Lisbeth, Brita, Mats (som døde som spedbarn), Kersti og Esbjörn). Familien hans ble hans primære inspirasjonskilde og hans favorittmodeller. I 1888 ga Karins far, Adolf Bergöö, paret et lite hus ved navn Lilla Hyttnäs i Sundborn, Dalarna. Carl og Karin forvandlet i fellesskap denne hytta til et unikt kunstnerisk og hjemmekoselig fristed, som reflekterte deres distinkte smak og behovene til deres voksende familie. Karin, en talentfull kunstner og designer i seg selv, spilte en avgjørende rolle i interiørdesignet av Lilla Hyttnäs, og skapte mange av tekstilene og møblene som dukket opp i Carls malerier. Gjennom Larssons vidt spredte akvareller og bøker ble Lilla Hyttnäs (nå Carl Larsson-gården) et av verdens mest berømte kunstnerhjem, og personifiserte en koselig, levende og utpreget svensk tilnærming til hjemmeliv og interiørdesign.

Larssons kunstneriske produksjon var mangfoldig, og omfattet oljemalerier, akvareller og fresker i stor skala. Han er hovedsakelig kjent for sine sjarmerende og idylliske akvareller som skildrer familielivet hans på Lilla Hyttnäs. Disse verkene, preget av lyse farger, detaljerte interiører og ømme skildringer av hjemlige scener, fant dyp gjenklang hos publikum. Larsson selv anså imidlertid sine monumentale verk, spesielt freskene i skoler, museer og andre offentlige bygninger, for å være hans viktigste kunstneriske prestasjoner. Hans hovedverk i denne sjangeren var *Midvinterblot*, et enormt oljemaleri på 6x14 meter fullført i 1915. Det ble bestilt til en vegg i Nationalmuseum i Stockholm, men ble kontroversielt avvist av museets styre ved ferdigstillelse, en avgjørelse som skuffet Larsson dypt. Tiår senere ble maleriet kjøpt av museet og installert på den tiltenkte plassen. Freskene i Nationalmuseum (Gustav Vasas inntog i Stockholm) er også viktige verk av ham.

Til tross for sin personlige preferanse for monumental kunst, skjøt Larssons popularitet i været på grunn av fremskritt innen fargegjengivelsesteknologi på 1890-tallet. Det svenske forlaget Bonnier ga ut bøker skrevet og illustrert av Larsson, som *Ett hem* (Et hjem, 1899), med fargegjengivelser av akvarellene hans. Den tyske utgaven, *Das Haus in der Sonne* (Huset i solen, 1909), ble en enorm bestselger. Disse publikasjonene spredte hans visjon om et ideelt svensk hjem vidt og bredt, og påvirket svensk interiørdesign og konseptet *folkhem* (folkets hjem) betydelig. Larssons selvbiografi, *Jag* (Jeg), fullført kort før hans død og utgitt posthumt (opprinnelig i en sensurert versjon), ga en åpenhjertig og noen ganger sjokkerende beretning om livet hans. Etter å ha lidd av perioder med depresjon og et mildt hjerneslag, døde Carl Larsson i Falun i januar 1919, og etterlot seg en arv som en av Sveriges mest elskede og innflytelsesrike kunstnere, hvis arbeid fortsetter å feire familie, hjem og skjønnheten i hverdagen.