Badet i det rolige lyset fra fullmånen fanger dette tresnittet med sin elegante enkelhet og dype ro. De nakne trærne strekker sine skjelettliknende grener mot en mørkere blå skumringshimmel som fremkaller nattens kulde og stillhet. Den lyse, runde månen skjærer gjennom bildet med et nesten taktilt skinn og gir landskapet en nesten spøkelsesaktig skjønnhet. Små, myke lys pryder horisonten i det fjerne, antyder en skjult menneskelig tilstedeværelse og tilfører en varm tone til den kalde paletten.

Den nøye detaljeringen av hver vridd grein står i harmonisk kontrast til de myke fargeovergangene og viser mesterlig kontroll over tradisjonelle japanske tresnittteknikker. Komposisjonen virker balansert, men levende, og inviterer betrakteren til å reflektere over samspillet mellom natur, lys og skygge. Denne suggestive skildringen er mer enn bare et landskap – det er et meditativt øyeblikk fryst i tid, som gjenspeiler den flyktige, stille skjønnheten i skumringen. Forankret i Shin-hanga-bevegelsens ånd, forener verket vestlig realisme med klassisk ukiyo-e-estetikk til et imponerende visuelt dikt.