Dette fengslende kunstverket fanger en dramatisk kystscene der de nakne, takknemlige klippene rager majestetisk over de brusende bølgene i sjøen. Kunstnerens karakteristiske japanske tresnitt-teknikk viser enorm finesse i den delikate lagdelingen av farger og teksturer — hvert penselstrøk formidler en taktil kvalitet av de steinete overflatene og det rastløse vannet. Det virvlende havet, malt i dype blå og kjølige turkise nyanser, står i skarp kontrast til de varme ockra og brune klippene, noe som skaper en levende spenning mellom jord og hav. Lett skydekke svever over en strålende blå himmel og tilfører dybde og en følelse av atmosfærisk ro til tross for forgrunnens dynamikk.

Komposisjonen er balansert men energisk; de taggete formene på klippene bryter horisonten og styrer blikket fra de skummende bølgene mot himmelen. Denne balansen mellom bevegelse og stillhet inviterer betrakteren til å fordype seg i den dramatiske kystlandskapet og vekker en følelse av ro og ærefrykt. Verket, skapt på 1930-tallet, reflekterer den lange tradisjonen innen ukiyo-e som hyller Japans naturlige skjønnhet, samtidig som det levende, nesten poetiske uttrykket avslører kunstnerens dype respekt for det stadig skiftende havet og landet.