Dette kunstverket fanger en rolig kystscene der en trebrygge strekker seg ut i et vidstrakt, rolig hav. Vannets blåtoner glitrer under en skyet himmel og inviterer til stille ettertanke over naturens ro. En ensom seilbåt glir forsiktig langs bryggen, med sitt hvite seil mykt oppblåst, mens fjerne øyer strekker seg i horisonten og gir komposisjonen dybde og nærhet. Kunstnerens mesterlige bruk av tresnittsteknikk kommer tydelig fram i de skarpe linjene og subtile teksturene, som vekker følelse av vann og værbitt treverk.

Den tilbakeholdne men harmoniske fargepaletten — dominert av dempede blå og grønne toner satt i kontrast mot myke hvite og mørke strukturlinjer — forsterker den fredelige atmosfæren og lar nesten betrakteren høre bølgenes myke klukkende lyd og kjenne sjøbrisen. Balansen mellom naturlige elementer og menneskelig nærvær, symbolisert ved bryggen og båten, fanger perfekt symbiosen i livet ved sjøen i Japan tidlig på 1900-tallet. Dette verket har en tidløs sjarm som kombinerer tradisjonell ukiyo-e-kunst med en moderne følelse for rom og stemning, og inviterer til en emosjonell forbindelse gjennom enkelhet og stille skjønnhet.