Dette uttrykksfulle trykket fanger en rolig innsjøside under mildt, men vedvarende regn. Midt i komposisjonen står et høyt, frodig tre med delikate bladteksturer som står i kontrast til de lineære regndråpene. Regnet danner et rytmisk teppe som mykt binder sammen land og vann, og skaper en rolig stemning. Langs bredden svaier gyllent siv forsiktig, noe som antyder vindens virkning mellom regnet. En ensom båtfører, enkelt kledd og som styrer sin lille båt med en stang, tilfører en stille fortelling om ensomhet og menneskelig nærvær mot vannets og himmelens store vidder.

Kunstnerens teknikk viser en raffinert mestring av tradisjonell tresnittkunst, som blander subtile graderinger av blått og grønt med jordfarger i siv og grunn, noe som balanserer den kjølige atmosfæren. Komposisjonen balanserer treets vertikalitet med innsjøens og himmelens horisontale utstrekning, og inviterer øyet til å bevege seg flytende over scenen. Emosjonelt er scenen rolig, men med en svak melankoli – et øyeblikk av stille utholdenhet midt i naturens milde storm. Verket ble laget i 1932 og gjenspeiler ånden i japansk landskapskunst fra tidlig 1900-tall, som omfavnet både naturens skjønnhet og menneskelig skala, og tilbyr et kontemplativt blikk på de stille dramaene i landsbylivet.