Dette fengslende tresnittet skildrer en fredfull tempelgård gjømt i den milde omfavnelsen av vårregn. Dominert av en høy rød port som står i sterk kontrast til de dempede grå og dype blå tonene i det regntunge landskapet, føles scenen både rolig og levende. Den høye furuen til høyre strekker grenene sine over komposisjonen, med nålene tegnet med delikate, gjennomtenkte penselstrøk. Regnet er fremstilt med tynne, vertikale linjer som faller rytmisk og skaper en beroligende, men melankolsk atmosfære, mens refleksjonene skinner på den våte bakken og dobler det visuelle inntrykket.

En enkelt skikkelse under en blå paraply beveger seg stille mot porten, og markerer en stille menneskelig forbindelse til det vidstrakte naturlige og arkitektoniske miljøet. Kunstneren bruker tradisjonelle ukiyo-e-teknikker og kombinerer intrikate linjer med en balansert palett av indigo, karmosinrødt og jordfarger for å gi liv til monsunsesongen uten å overvelde sansene. Dette tresnittet fra 1932 er emblem for Shin-hanga-bevegelsen, som forener moderne realisme med tradisjonell japansk estetikk og inviterer betrakteren til å fordype seg i regnets milde lyd og et øyeblikk av fredelig ensomhet.