Denne rolige scenen fanger en fredelig elvebredd omgitt av frodig grønn vegetasjon og steinete bredder. De sarte rosa blomstene i midten skiller seg livlig ut mot det tette, varierte grønne løvverket og skaper en visuell harmoni som føles både fredelig og levende. Vannet er fremstilt med flytende, rytmiske linjer som antyder en mild bevegelse, hvor blånyansene går fra mørke til lyse toner og skaper en rolig, kjølig atmosfære. Komposisjonen balanserer dyktig de robuste, teksturerte bladene på venstre side med de myke fjellene i bakgrunnen, og leder blikket smidig gjennom scenen.

Kunstnerens mestring av tradisjonelle tresnittsteknikker kommer til uttrykk i den grundige fargeleggingen og oppmerksomheten til detaljer — fra de skarpe konturene av steinene til de subtile skyggene under trekronene. Verket inviterer ikke bare til visuell nytelse, men også til emosjonisk fordypning, som vekker en stille anerkjennelse av naturens forgjengelige skjønnhet. Laget i 1936, reflekterer dette verket det varige arvet fra japansk landskapstrykk, som harmonisk kombinerer realisme med kunstnerisk tolkning.