Dette rolige tresnittet fanger et fredelig elvelandskap i skumringen, med en vidstrakt elvebredde som snor seg i forgrunn og mellomplan. Vannet speiler forsiktig de pastellfargede tonene fra solnedgangshimmelen, der skyer i subtile rosa og lilla nyanser svever lett. Bakgrunnens dype indigoblå fjell stiger majestetisk, med konturer definert av intrikate linjer som antyder deres røffe overflater. På venstre bredd ligger en liten gruppe tradisjonelle hus tett omsluttet av frodig grønt, noe som gir et levende kontrastpunkt til naturens store rom.

Kunstnerens mesterlige bruk av dempede blå og grønne farger harmonerer med skumringens varme glød og tilfører komposisjonen en meditativ ro. Balansen mellom faste former – fjell og elvebredd – og flytende elementer – vann og himmel – skaper et rytmisk flyt i betrakterens blikk. Den subtile fargeovergangen på himmelen antyder det flyktige øyeblikket mellom dag og natt, og fremkaller en stille ettertanke og dyp forbindelse til naturen. Verket fra 1935 vitner om ukiyo-e-tradisjonen tolket med moderne følsomhet.