Scenen utfolder seg med en rå realisme, med tre figurer som dominerer komposisjonen. To kraftige menn, kanskje kollegaer, bærer forsiktig en tredje, som åpenbart er skadet. Den skadde mannen, kledd i en hvit skjorte, støttes av sine kamerater, hvis uttrykk blander bekymring og besluttsomhet. Kunstneren bruker mesterlig lys og skygge for å fremheve tyngden av scenen; figurene bades i et diffust lys, som utstråler fra himmelen, og tilfører høytidelighet. Bakgrunnen avslører en byggeplass, med delvis oppførte stillaser og en kran, som antyder miljøet der ulykken skjedde. Paletten er dempet, med jordtoner og dempede blåfarger, som forsterker følelsen av alvor og tristhet. Det er en scene med rå menneskelig erfaring, en gripende fremstilling av motgang, solidaritet og menneskets sårbarhet overfor en tøff virkelighet.