I dette fesselende stilleben fanger en gul stråhatt oppmerksomheten med sin brede, myke brem som omgir et mørkt bånd; den utstråler en rustikk sjarm. Rundt hatten ligger forskjellige redskaper: en slank treskje hviler med en beskjeden eleganse, mens en glassflaske skinner mykt; lysets lek fremhever dens krystallinske kvaliteter. Bak dem tilfører en keramikkrukke med varme, jordfargede nyanser og en flettet kurv dybde, og maler et stille hjemlig scenario som vekker minner fra solfylte ettermiddager. Det er en påtagelig følelse av hverdagsliv fanget i disse beskjedne objektene som presenterer en narrativ som er både intimt og kjent.

Fargepaletten består av myke brune, bleke gule og dype grønne—farger som taler om enkelheten ved livet på landet. Van Goghs penselstrøk, selv om de er tilsynelatende beskjedne her, beholder fortsatt en viss vitalitet som gir liv til oppstillingen. Dette verket resonnerer med følelser og fremkaller en følelse av nostalgi og varme. Det inviterer betrakteren til å stoppe opp, til å reflektere over historiene som disse objektene kan fortelle, og fremheve skjønnheten i det dagligdagse mens det forbinder oss til et historisk øyeblikk når slike enkle gjenstander representerte komfort og fortrolighet.