Denne uttrykksfulle scenen fanger den rolige skjønnheten i en snødekt landsbyvei som slynger seg forbi et gammelt tempelklokketårn, delvis skjult av et tykt lag med snø. Kunstnerens mestring av tradisjonell tresnittteknikk kommer til uttrykk i de delikate gradene av blekk og pigment, noe som gir komposisjonen en subtil harmoni mellom lys og skygge. Snøfnuggene faller grasiøst, og de myke hvite mønstrene skaper et teksturert slør som nesten demper atmosfæren – stille, fredelig og ettertenksom. Komposisjonen balanserer den solide, monumentale arkitekturen mot det delikate, nesten kalligrafiske snødekte løvverket i bakgrunnen, og skaper en levende kontrast mellom varig menneskelig håndverk og naturens milde kraft.

Den nedtonede fargepaletten, dominert av gråtoner, hvitt og vekselsvis mørke silhuetter, forsterker den rolige stemningen og inviterer betrakteren til et øyeblikk frosset mellom bevegelse og stillhet. En enslig skikkelse med paraply vandrer langs den snødekte stien, og tilfører en menneskelig målestokk og et narrativt element som utdyper den emosjonelle virkningen av scenen. Verket er en del av den historiske japanske tresnitt-tradisjonen, samtidig som det utstråler en tidløs kvalitet ved å skildre en fredelig vinterkveld på en intim og universell måte. De fine detaljene og den klare atmosfæren viser kunstnerens dype forståelse for sesongens overgang og kulturarv.