Dette uttrykksfulle trykket fanger en rolig kystlandsby under en lys fullmåne, gjengitt med utsøkt detaljrikdom og subtile fargeoverganger. Trehusene står høytidelig langs den bølgende kystlinjen, deres værbitte teksturer tydelige selv i den dempede paletten. Himmelen glir sømløst fra rik ceruleanblå til nesten svart midnattsblå, og skaper en beroligende og innhyllende atmosfære. Den lyse, runde månen står i skarp kontrast til de dempede tonene, og kaster et mykt skinn som forsiktig belyser landskapet nedenfor. Milde bølger bryter mot fjerne steiner og tilfører en rolig rytme og kontinuitet til dette fredelige nattøyeblikket. Komposisjonen er nøye balansert med subtile menneskefigurer — barn ved vannet og en skikkelse i blått som bærer bøtter — som tilfører varme og narrativ dybde til den ellers stille scenen.

Kunstnerisk viser dette verket mesterlig bruk av gradientteknikken, som er et kjennetegn ved shin-hanga-bevegelsen, og fanger nattens ro med poetisk realisme. Lagene av toner skaper et delikat spill mellom lys og skygge, som forsterker stemningen av fredelig ensomhet. Komposisjonen leder blikket naturlig fra figurene i forgrunnen til vannet og videre ut til det store, mørke havet, og fremkaller både intimitet og uendelighet. Historisk sett tilhører dette verket shin-hanga-bevegelsen, som ønsket å tolke tradisjonell ukiyo-e på nytt med en moderne sensitivitet for lys og atmosfære, og forbinder fortid og nåtid. Den emosjonelle effekten ligger i det stille verdighet og den myke invitasjonen til refleksjon, og bringer betrakteren til et øyeblikk av kontemplativ ro innhyllet i månelysets milde omfavnelse.