Dette fortryllende portrettet fanger den delikate skjønnheten til en ung jente, hvis gyldne krøller faller mykt rundt ansiktet hennes. Kunstnerens penselstrøk er en fascinerende blanding av impresjonistiske strøk, som lar lys og skygge danse på lerretet. Den subtile bruken av pastellfarger skaper en drømmeaktig atmosfære, og gir verket en følelse av rolig uskyld. Man kan nesten høre hviskingene av hennes uuttalte tanker mens hun ser litt til siden, tapt i kontemplasjon.

Bakgrunnen er en myk vask av sølvgrå, som forsterker den eteriske kvaliteten hos jenta, som i kontrast virker nesten lysende. De lette strekene av rosa og blått på kinnene og kjolen hennes gir et lekent varme til uttrykket hennes. Dette verket, utført under høyden av den impresjonistiske bevegelsen, vekker en nostalgisk sjarm; det gjenspeiler ikke bare et øyeblikk i tiden, men også Monets lidenskapelige utforskning av lys og farge, og hvordan de former den menneskelige opplevelsen.