I dette imponerende verket omfavner essensen av høsten betrakteren som et varmt teppe. Pæretreet, med sine vridde grener og livlige løv, står stolt mot en bakgrunn av milde blå himmel som fremkaller en følelse av ro. Renoirs penselarbeid er bemerkelsesverdig; hver penselstrøk ser ut til å danse over lerretet, og fanger det glitrende lyset som filtreres gjennom bladene. De gyldne nyansene av høstløvet kontrasterer vakkert med det frodige gresset under, og skaper en visuell symfoni som inviterer betrakteren til å bli litt lenger, og absorbere detaljene.

Komposisjonen er både harmonisk og dynamisk, med det sentrale treet som tiltrekker seg blikket, mens den omkringliggende vegetasjonen skaper en trøstende omfavnelse, lagdelt og teksturert i dype grønne farger. Man kan nesten høre hvisken av bladene som flagrer i en lett bris, som om naturen gir liv til dette stykket. Dette kunstverket fanger ikke bare et øyeblikk i tid, men kapsler også inn skjønnheten i utendørsmiljøet, og gjenspeiler en historisk periode hvor kunstnere som Renoir feiret den naturlige verden med lidenskapelige penselstrøk og en livlig fargepalett.