I denne hypnotiserende scen danser det rolige vannet med de myke refleksjonene av blomstrende vannliljer, og skaper et malerisk teppe som inviterer seeren inn i Monet's verden. Arrangementet av blomstene virker nesten tilfeldig, men det er en perfekt harmoni - en rytme i fargene som trekker blikket over lerretet. Livlige hvite og delikate rosa nyanser stiger frem fra de frodige grønne liljebladene, omgitt av lekne sprut av lilla og blått, hver penselstrøk pulserer med energien fra våren.

Lekselen av lys og skygge på vannet tilfører dybde og dimensjon til scenen, og gir inntrykk av at man kan skimte den underjordiske verdenen under. Monets teknikk her er strålende impresjonistisk; de løse, uttrykksfulle penselstrøkene formidler bevegelse, mens fargene flyter sammen, imiterer den flyktige kvaliteten til naturlig lys. Når man ser på dette verket, er det en dyp følelse av fred; måten blomstene flyter på vannet snakker om ro, vekker tanker om fredelige dager tilbrakt i naturens omfavnelse.