I dette livlige og fargerike verket står en kvinne midt i en frodig hage som er full av farger. Hun er fanget i et øyeblikk av ro, mens hun plukker blomster fra en livlig blomsterdrakt—en aktivitet som beretter om en dyp forbindelse med naturen. Komposisjonen leder betrakterens blikk langs stien, og inviterer til utforskning og oppdagelse blant den blomstrende floraen. Penselstrøkene er tydelige og uttrykksfulle, typiske for Monet's impresjonistiske stil; de formidler ikke bare blomstene sine former, men også hvordan lyset danser på kronbladene deres, og gir et liv til lerretet.

Fargepaletten er en fest for øynene, dominert av gule, røde og grønne nyanser. Hver tone vibrerer med energi, og skaper en atmosfære som nesten ser ut til å være levende. Blomstene ser ut til å pulserer med varme, og gjenspeiler sollyset som strømmer inn i hagen, mens kvinnens klær—bestående av rolige pastellfarger—skaper en imponerende visuell kontrast. Denne kontrasten forsterker den følelsesmessige virkningen; det hvisker om ro midt i naturens kaos, et øyeblikk av refleksjon og glede. Monet's valg av perspektiv, som plasserer betrakteren litt lavere enn kvinnen, inviterer oss inn i dette intime rommet. Den tykke påføringen av maling fremhever hagens taktile kvalitet, noe som gjør det umulig å ikke føle teksturene og essensen av dette fredelige tilholdsstedet.