John Constable

John Constable (1776–1837) står som en sentral skikkelse i engelsk landskapsmaleri, feiret for sin dype forbindelse til sitt hjemlige Suffolk-landskap, et område kjærlig kjent som «Constable Country». Født i East Bergholt, sønn av en velstående mølleeier, var Constable opprinnelig bestemt for familiebedriften. En tidlig eksponering for kunst gjennom kjennere som Sir George Beaumont tente imidlertid lidenskapen hans, og førte ham til Royal Academy Schools i 1799. I motsetning til mange samtidige som søkte dramatiske eller idealiserte scener, fant Constable sin muse i ungdommens kjente landskap, og uttalte berømt: «Jeg burde male mine egne steder best … maleri er bare et annet ord for følelse.» Denne intime tilnærmingen, kombinert med en dedikasjon til direkte observasjon, skulle definere hans revolusjonerende bidrag til kunsten.

Constables tidlige kunstneriske utvikling var preget av et strengt studium av naturen. Han takket nei til en stabil stilling som tegnelærer for å vie seg til landskapet, og foretrakk i utgangspunktet akvareller og skisser fra naturen. Oljeskissene hans, spesielt fra 1808 og utover, viser en økende mestring og en bemerkelsesverdig evne til å fange de flyktige effektene av lys og atmosfære. Ekteskapet hans med Maria Bicknell i 1816, etter en langvarig og motarbeidet kurtise, ga ham personlig lykke og, etter farens død, en viss grad av økonomisk stabilitet. Viktige tidlige verk som *Flatford Mill* (1816) viste hans nitide observasjon og dype hengivenhet for landsbylivet i Stour Valley, og feiret harmonien mellom menneskeheten og naturen, om enn i utgangspunktet innenfor en tradisjonell ikonografisk ramme.

Et ønske om større offentlig anerkjennelse ansporet Constable til å produsere en serie monumentale lerreter, «seks-foterne», som skildret scener fra elven Stour. *Den hvite hesten* (1819) var hans første store suksess, og ga ham et assosiert medlemskap ved Royal Academy. Dette ble fulgt av mesterverk som *Stratford Mill* (1820) og, mest berømt, *Høyvognen* (1821). Mens *Høyvognen* i utgangspunktet ikke fant noen kjøper i England, var utstillingen på Parissalongen i 1824 en triumf, som ga Constable en gullmedalje fra kong Karl X og dypt påvirket franske kunstnere, inkludert Théodore Géricault og Eugène Delacroix, og varslet Barbizon-skolen. Hans innovative teknikker og friske visjon ble ironisk nok ofte mer verdsatt i utlandet enn i hjemlandet i løpet av hans levetid.

Constables kunstneriske stil var preget av dens revolusjonerende naturalisme. Han studerte nøye skyformasjoner – hans «sky-studieperiode» produserte hundrevis av oljeskisser av skyer, ofte med meteorologiske notater – og trodde at himmelen var «følelsens hovedorgan» i et landskap. Hans oljeskisser i full skala, utført med en fri og kraftig penselføring, var banebrytende og avslørte en avantgardistisk tilnærming som fanget naturens umiddelbarhet. Han brukte brutte penselstrøk og skrapet maling for å formidle lysets gnistrende og landskapets tekstur, en teknikk som noen ganger ble kalt «Constables snø» for sin påføring av hvite flekker. Hans arbeid var et opprør mot de pittoreske og idealiserte tradisjonene, og fokuserte i stedet på sannheten i det dagligdagse landlige England, gjennomsyret av dyp personlig følelse.

Constables siste år var preget av personlig tragedie og profesjonelle utfordringer. Hans elskede kone Marias sviktende helse og eventuelle død i 1828 av tuberkulose kastet en lang skygge over ham. Hans påfølgende verk, som *Hadleigh Castle* (1829) og *Salisbury Cathedral fra engene* (1831), viser en mer turbulent og melankolsk kvalitet som gjenspeiler hans dype sorg. Til tross for sitt økende rykte, ble han valgt til fullverdig medlem av Royal Academy først i 1829, en sen anerkjennelse. Han viet betydelig innsats til sin mezzotint-serie, *English Landscape Scenery*, med David Lucas, med sikte på å spre sin kunstneriske visjon. Hans forelesninger om landskapsmaleri artikulerte ytterligere hans teorier og ærbødighet for naturen og kunsttradisjonene.

John Constables arv er enorm. Han revolusjonerte landskapsmaleriet ved å legge vekt på direkte observasjon, følelsesmessig oppriktighet og en dypt personlig forbindelse til sitt motiv. Hans innovative teknikker, spesielt hans uttrykksfulle oljeskisser og hans evne til å fange atmosfæriske effekter, banet vei for senere bevegelser som impresjonismen. Mens hans samtidige J.M.W. Turner utforsket det sublime og dramatiske, fant Constable storhet i det kjente og hverdagslige, og etterlot seg et verk som fortsetter å gi gjenklang for sin ærlighet, sin skjønnhet og sin dype meditasjon over det engelske landskapet i en periode med betydelige sosiale og økonomiske endringer.