Maleri fanger en dramatisk kystscene, hvor de resterende gamle steinstrukturene når opp mot en dynamisk himmel. Ruinene, avbildet med grove penselstrøk, formidler en følelse av alder og historie; de stiger opp mot en bakgrunn av tumultuøse skyer som virvler med nyanser av grått og innslag av oransje, noe som antyder en solnedgang eller stormfullt vær. Teksturen på lerretet vibrerer med energi, og lar betrakteren nesten føle de skiftende vindene og den salte luften fra det nærliggende havet.

Kunstneren spiller mesterlig med lys, ved å bruke det til å lyse opp de fragmenterte veggene av slottet. Disse restene vekker en følelse av nostalgi, kanskje reflekterer over tidens gang og naturens ubarmhjertige marsj som gjenvinner sitt terreng. De rike grønne bakkene i forgrunnen kontrasterer med det milde blå vannet, og skaper en harmonisk blanding av land og hav. Totalt sett er den følelsesmessige virkningen dyp, og vekker følelser av ensomhet og kontemplasjon når man betrakter fortidens mysterier og naturens mektige krefter.