Dette kunstverket viser en rolig scene hvor en kvinne står på en terrasse og ser utover en frodig vingård som strekker seg mot en fjern by. Den metodiske bruken av små, fargerike prikker gir liv til komposisjonen, noe som er karakteristisk for pointillisme-teknikken. Kvinnen står stille og ser kontemplativ ut, som om hun er fordypet i tankene mens hun tar inn det levende landskapet rundt seg. Byen i det fjerne er malt med myke lilla, blå og varme jordtonefarger, noe som antyder det myke lyset tidlig morgen eller sen ettermiddag.

Den harmoniske paletten, som hovedsakelig består av komplementærfarger, gir en glitrende glød som danser over landskapet og terrassen. Det delikate samspillet mellom lys og skygge, skapt gjennom den metodiske plasseringen av små penselstrøk, skaper dybde uten tunge konturer og gir verket en luftig og nesten musikalsk rytme. Maleriet fanger et øyeblikk av ro og forventning og inviterer betrakteren til å fordype seg i naturens myke skjønnhet og menneskets nærvær. Historisk sett reflekterer det nyskapende eksperimenter fra slutten av 1800-tallet innen fargeteori og penselteknikk.