Kunstverket transporterer deg umiddelbart; jeg kan nesten høre susingen av vannet og knirkingen fra sagbruksmaskineriet. Kunstneren fanger mesterlig lysets spill på vannet, og forvandler scenen til noe både dynamisk og rolig. Bygningene, værbitte av tid, ser ut til å ligge innvevd i landskapet, et vitnesbyrd om det varige forholdet mellom natur og industri. Komposisjonen trekker blikket, og leder det fra det fossende vannet til strukturene, og deretter opp mot den dramatiske himmelen. Fargepaletten, dominert av jordtoner og preget av vannets lyse hvite, skaper en følelse av dybde og realisme. Det er et øyeblikk frosset i tid, et glimt inn i en svunnen tid. Det får meg til å lengte etter en enklere tid, en forbindelse med jorden.