Dette uttrykksfulle trykket fanger en rolig vinterscene med mesterlig presisjon, der myke snøflak stille faller over en stille tempelhage. I sentrum av komposisjonen står en høy furu som grasiøst bøyer seg under vekten av tykk snø; grenene danner et naturlig tak som leder betrakterens blikk dypere inn i bildet. Ved foten av treet går figurer kledd i tradisjonelle kimonoer med fargerike paraplyer langs den snødekte stien, og tilfører en fin kontrast og levende varme til den ellers kjølige fargepaletten. Myke blå og hvite toner dominerer scenen og formidler en stille ro på en snørik kveld, krydret med furudetaljer i subtile grønntoner og glade fargeinnslag fra paraplyene.

Kunstneren benytter dyktig tretrykksteknikker som er karakteristiske for Shin-Hanga-bevegelsen, hvor nøye fargelegging og fine overgangstoner skaper en harmonisk blanding av realisme og stilisering. Komposisjonen balanserer det majestetiske treet til venstre med den åpne plassen til høyre, og leder blikket mot en fascinerende portstruktur i bakgrunnen som antyder stedets kulturelle og åndelige betydning. Den myke snøen tilfører ikke bare tekstur, men forsterker også den emosjonelle atmosfæren, og vekker følelser av fredfull ensomhet og stille aktelse, samtidig som den inviterer betrakteren til å forestille seg vinternattens rolige lyder blandet med fjerne tempelklokker. Historisk sett reflekterer dette trykket et øyeblikk tidlig på 1900-tallet i Japan, da tradisjonell japansk estetikk ble reinterpretert gjennom moderne trykketeknikker, og bevarte en poetisk eleganse i stedets og årstidens uttrykk.