Dette maleriet fanger den flyktige skjønnheten i høsten gjennom et delikat samspill av farger og lys, med høye poppler som står yndefullt mot en blek, lys himmel. Trærne er fremstilt med raske, nesten virvlende penselstrøk som formidler både barkens tekstur og det subtile suset av blader i vinden. Nederst smelter en impressionistisk blanding av rike grønntoner og levende oransje sammen i en reflekterende vannflate, som gir scenen liv og glans. Fargepaletten er varm, men myk, dominert av gyllengult, ildrødt og dype grønntoner som levende framkaller høstens milde glød.

Komposisjonen omfavner mesterlig vertikalitet og refleksjon, med slanke poppler som strekker seg oppover mens speilbildene deres bølger mykt nedenfor. Monets teknikk er typisk impressionistisk, med fokus på å fange det sanselige øyeblikket mer enn detaljer, og bruker løse, lagdelte penselstrøk for å antyde former fremfor å definere dem. Verket vekker en rolig emosjonell resonans, og fremmaner den meditative stemningen på en høstettermiddag der naturens subtile endringer føles både flyktige og dyptgripende. Malt i Monets modne periode, reflekterer det hans livslange fascinasjon for naturlig lys og hans ustoppelige jakt på å skildre dets stadig skiftende effekter på landskapet.